Ja, virker alt helt sikkert til å gå i bølger. Eller hvis det er sirkler. Nei, bølgene er trolig den beste analogien her. Gjennom hele mitt voksne liv, ting har kommet og gått, det har vært oppturer og nedturer. Til tider føltes det som jeg seilte på et stormfullt hav (tilgi den ekstremt slitte og mer enn en litt cheesy metafor, men det passer her også, en gang er ingenting). Enkelte perioder har gode ting strømmet inn over meg. For noen måneder siden, for eksempel, var det utrolig bra faglig, jeg lukket for nye forretnings-og næringsliv til høyre og venstre. Bedrifter som var svært gunstig på alle måter. Men på det private plan, var det verre. Det er mange indikasjoner på at jeg kanskje lider av noen form for benskjørhet, men det er ikke sikkert. Det kan godt være at jeg har jaget meg opp unødvendig her. Hva er udiskutabelt er imidlertid at jeg var fortapt i en sosial kontekst etter den andre. Noen ganger på grunn av min egen uaktsomhet mens andre ganger selv syntes å være en slags konspirasjon mot meg. Nå vet jeg ikke om jeg er opp i toppen av bølgen. Så det vil bli enda verre sosialt. Jeg håper ikke fordi da skal jeg være omtrent like populær som en seriemorder. Men hvis det viser skulle logisk gå verre på jobb, ville det ikke være så bra.

Noen ganger får du rare ideer. Jeg husker et par uker en vår for et par år siden, hysterisk ivrig etter å skaffe seg en rød cowboyhatt jeg hadde lagt merke til i en butikk. Ærlig talt, jeg vet ikke hvorfor eller hvordan det skjedde, men jeg følte en unormal trang for denne luen. Heldigvis gikk det over etter en stund. Denne hatten var faktisk hysterisk stygge. Det sier seg selv i seg selv. Red cowboyhatt, kan det være mer smakløs, vulgært og tacky også? Jeg må ha lidd av en alvorlig, men forbigående synsforstyrrelser i gule flekken eller noe sånt, eller midlertidig sinnssykdom. Horrible lue. Jeg forstår ikke i det hele tatt hvordan jeg tenkt på det tidspunktet. Jeg kan ærlig talt ikke tenke på at jeg noen gang har hatt en dårligere stilistiske inspirasjon i voksen alder. Det er virkelig heldig at jeg kjøpte og gikk rundt i den vederstyggelighet, hadde den en alvorlig innvirkning på mitt sosiale liv.

Jeg bestemte meg en gang at jeg ville spise vesentlig om ikke nødvendigvis den eneste helsekost. Planene var enda så utviklet at jeg skrev ukentlig måltid planer der helse mat okkupert en fremtredende plass. Men det gikk ikke helt som planlagt. Jeg kunne ikke opprettholde min sunne matschema lengre tid dessverre. Eller nå, ikke så mye lenger. Jeg har funnet andre måter å holde waistline i sjakk, men akkurat når det føltes som en forferdelig feil. Faktum er at jeg har en relativt langsom metabolisme, jeg er god til mye, men som gå ned i vekt er like vel ikke min sterke side. Hele denne hälsokostdebaclet slutt gikk jeg opp et par pounds stedet for å gå ned som jeg hadde planlagt. Jeg trodde dessverre at dette sunn mat ikke gir meg alt jeg trengte, så jeg kompensationsåt mye som betydde at jeg endelig fikk med meg flere kalorier enn jeg ville hatt hvis jeg sitter fast på mitt normale usunt kosthold.

Jeg har lenge grublet over fordeler og ulemper med å bli eldre. Det er selvfølgelig noen svært opplagt mindre hyggelige sidene ved å komme opp i alder som senil demens, prostata problemer for menn og klimakteriet for kvinner. Men jeg antar du også oppnå en rekke fordeler som ennå ikke er unge luksus. Nå kanskje det er forskjellig fra person til person det alt annet i livet. For noen, sannsynligvis en alder-relaterte problemer (bortsett fra døden, så at svært mye er aldersrelatert og hindrer folk flest fra å leve et aktivt liv) ganske ubetydelig, mens den andre er bare en plage. Dessverre, kan man aldri vite på forhånd hvilken kategori de tilhører. Gitt fritt valg, ville det klart flertall velge å være klok og autoritet, men velge bort eventuelle problemer. Selv om det er litt av en selvmotsigelse, kan du virkelig være klok og erfaren uten å ha lidd noen tilbakeslag?

En vil heller ikke bli syk. Ja, hvis du nå ikke skje for å være en svært kjedelig jobb, selvfølgelig. Så ikke nøl med å pådra seg i prinsippet enhver sykdom unntatt muligens dengue feber og Ebola kan ha. Imidlertid har jeg aldri vært den typen som foretrekker sykdom spesielt å gå på jobb. Eller ja, forresten, innenfor rimelighetens grenser da. Det skjer også det faktum at jeg er litt hypokonder og med et snev av overtro. Så jeg har en følelse av at hvis jeg sier jeg har en sykdom (uansett rekkefølge) som kan være i faresonen for å gi meg samme tilstand på ordentlig. Jeg ville aldri våge å si at jeg hadde en slik urinveisinfeksjon eller noe sånt. Nå trenger du ikke bør gjøre det heller så mye har jeg ingen direkte skade av mine relativt mild form for hypochondria. Så I’re ikke klage.